Nok er nok!

Du vet du ligger dårlig an når du kaldsvetter av tanken på badevekta. Når du faktisk ikke syns vinteren er så ille fordi ikke innbyr til offentlig bading, og du foretrekker slappe joggebukser fremfor jeans som bare ikke vil sitte der de skal fordi du har feil ratio mellom livvidde, rumpe og lår.

Nok er nok. Denne fiskebolla lengter ikke etter havet, den lengter etter sitt opprinnelige, fastere opphav. 

Jeg røyker ikke og drikker svært sjeldent. Men det hjelper så lite når jeg foretrekker sofaen og bilen fremfor aktivitet. At jeg fra naturens side tilhører den gruppen som ikke kan lukte på en sjokolade uten å ese ut byr også på sine utfordringer. Særlig siden jeg sjeldent nøyer meg med å lukte på sjokoladen.

Min gode kollega Marius har Ingen Unnskyldninger (TM), og det syns jeg jommen meg er en god tanke. Herved erklærer jeg at det blir andre boller her i gården også. Sofapoteteri skal kuttes ned til det minimale (Live at the Apollo, Frustrerte Fruer og Ugly Betty utgjør tre timer i uka, det bør gå bra). Sier noen "sjokolade", skal jeg svare "nei, der har jeg ikke vært", og ikke minst, denne fiskebolleræven skal røre på seg hver dag!

Målet

Rom ble ikke bygget på en dag. Jeg våkner heller ikke neste uke med svulmende muskler og trenger helt ny garderobe. 

Jeg skal derimot passe på hva jeg dytter i meg, og finne alternative nommies til lørdagskvelden, slik at jeg holder meg unna den giftige sjokoladen. Mer grønnsaker, mindre raske karbohydrater. 

Så... aktiviteter som skal bedrives:

* fiskeboller er ikke effektive fettforbrenningsmaskiner. For å bote på dette først som sist skal jeg ha to styrketreningsøkter i uka nedi kjelleren. Nei, jeg skal ikke lempe zombier rundt omkring, vi har et treningsrom der. Som oppvarming skal jeg lide meg gjennom 15 minutter på sykkelen, selv om jeg syns det er mer spennende å se gresset gro.

* kondisen er på et lavmål. Derfor skal jeg ut, ut, ut! Er det noe vi har mye av her, er det opp og ned-bakker. Her hvor jeg bor heter det Høneberget. Når det gjelder den første biten, kan jeg ikke forklare den, men den siste kommer nok av at vi ligger på toppen på øya. Det betyr fin utsikt, men også at jeg nærmest dauer fra bussholdeplassen og hjem. Ultimate målet? Å jogge opp disse bakkene, uten større besvær.

Fire ganger i uken, i hvert fall nå til å begynne med, skal jeg gå og småjogge en rask tur på minst 40 minutter. Tre av disse turene kan gjerne være hjemturen fra toget i sentrum (altså, ikke ta bussen hjem), da dette innebærer 50 minutters gange i varierende oppovergrad. 

Kanskje jeg er overoptimistisk, men håpet er å til høsten kunne jogge en runde i skogen bak huset, uten at det kjennes som om noen har tenkt å drepe meg. Kanskje jeg til og med klarer å jogge den den riktige veien, ikke gå motstrøms som jeg gjør nå for å unngå den bratte fiskebolledødarbakken.

På papiret ser dette riktig så bra ut jo!

Hva syns du, Marius? Er jeg en verdig disippel?