Ufrivillig start

Antifiskebolleprosjektet fikk en ufrivillig start i dag.

Selv om vi nå snart snakker april, og kaprifolene burde blomstret fritt (eller... krokusene er kanskje først ute), så lå det et tykt lag kaldt og hvitt vintersnørr på bakken da jeg sto opp.

Jaja, big deal... Men det ble mer utover dagen. Og snille snømåkemannen la igjen en fin snøport til oss i innkjøringa også.

Derav... 40 minutter med heftig banning og snøskyfling. At det ligger hauger større enn huset vårt på alle kanter, ga litt ekstra piff til måkingen, da det kreves litt futt for å slenge snøen oppå toppen. 

Resultatet? En gjennomvåt fiskebolle. Antagelig mye på grunn av at snøen fortsatt lavet ned. Jeg tror forresten også at jeg har funnet igjen magemusklene mine. Det er i det minste noe i mageregionen som er tilnærmet stølt. Det er ikke så greit å avgjøre, da jeg ikke har sett nevnte magemuskler på noen år. Kanskje de er i syden sammen med resten av laksene?

Er jeg riktig heldig, blir det en omgang måking til senere i kveld, når gubbeluren kommer tilbake. Og, fordi det liksom ikke blir nok, så må jeg nok ut i morgen også, om ikke annet for å forminske haugene oppå blomsterbedene mine, sånn at de stakkars krokusene får litt starthjelp.