Kjempeslask og tidsteit

Forrige uke gikk ikke helt som planlagt. Total sum av fysisk aktivitet? Ca. halvparten av det jeg opprinnelig tenkte.

Det viser seg at jeg har et lite problem med å styre den tiden jeg har til rådighet. Og lar meg overkomme av ting som gnagsår og vondt i genseren. Ganske så slappe saker, med andre ord.
Jeg tror jeg må gå mer drastisk til verks, sette opp strenge tidsrammer for å rekke alt. Kanskje til og med tvinge gubbeluren til å lage middagen et par dager, han og. I dag lagde han sin første omelett og det gikk over all forventning. Ergo bør det være overkommelig at vi deler på de tingene som MÅ gjøres, men som dessverre stjeler mye tid.

Jeg er egentlig motstander av sånne ting som maser på meg, men antagelig må jeg sette mobilen til å pipe når det er på tide å røre på fiskebollene.

Og... jeg merker jeg er ganske oppgitt over kondisen. Jeg tar det som et nederlag at jeg blir sliten og hivet etter pusten, og ser ikke helt hvordan det noen gang kommer til å bli bedre. Hvor finner jeg av-knappen for selvmedlidenhet tro?