Jo, helt egentlig hadde jeg tenkt å ta meg påskeferie. Ikke mase med noen ting... Tilbringe noen late dager på hytta sammen med mannfolket og svigers.
Det viser seg bare at man visstnok må fortjene å sitte latsabb med bok i sofaen på hytta! Og for å gjøre seg fortjent til slike aktiviteter, må man bestige nærmeste åskam. Visstnok for å beundre utsikten.
Joa. Vanntårnet i Vestby er sikkert lekkert det. Men å humpe seg opp en uendelig bakke (som antagelig var et sted mellom 800-1000 meter), relativt bratt sådan, bare for å se et vanntårn og flere åser innhyllet i dis, sto ikke helt til innsatsen.
Jeg oppdaget da også at utholdenhet ikke er helt min styrke. For øyeblikket tror jeg ikke jeg har noen styrker i det hele tatt, men det er en annen sak.
Det er også en evighet siden jeg anstrengte meg såpass at hodet suset og hjertet gikk med dobbeltpedal på basstromma. Antagelig bør jeg gjøre dette litt oftere, sånn at grensene gradvis flyttes for hva jeg orker. Men, det er så utrolig lite fristende å pese som en svart hund i sola.
Bam! How do you like them apples?
for 14 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar